Jeg er en praktiker som har fått min faglige grunnmur fra spillefilm- og kortfilmmiljøet. Erfaringer fra flere ulike fag i filmskapingen har gitt meg en god bakgrunn for å diskutere filmfortellermessige løsninger for klippen. Jeg har opplevd skuespillerens utfordringer foran kameraet og erfart hvor vrient det kan være å gi god regi. I de fleste tilfeller er jeg tilhenger av klassisk dramaturgi innenfor fortellerkunsten. Men fortellerkunsten er alltid under utvikling og lykkes man med å tenke “utenfor boksen” er det det mest spennende og tilfredstillende.

De som leser min CV vil oppdage at jeg har deltatt i flere kurs i “Method Acting”. Og hva er det?  “Metoden” er en måte å tilnærme seg arbeidet med regi og skuespill. Det er en arbeidsmetode som skal gjøre det “lettere” å finne fram til et ekte uttrykk som skuespiller. Det arbeides bl. a. med å bevisstgjøre seg sine egne sanseinntrykk og livserfaringer og å hente fram fragmenter av disse for å gjennskape ekte følelser, og legge grunn for ekte reaksjoner i skuespillerarbeidet. I disse kursene var vi alle vekselvis regissører og skuespillere som viste fram scener vi arbeidet med for hverandre. Det ble sjelsettende erfaringer med Marketa Kimbrell fra New York University som kursleder. Hun var en av de beste kjennerne av metoden og gikk selv på Actors Studio i New York under grunnleggeren Lee Strasbergs falkeøyne. Hun var på Actors Studio samtidig med f.eks. Marilyn Monroe og Marlon Brando.  Metoden ga meg et godt verktøy i arbeidet med å finne essensen i de enkelte scenene, vendepunkter og scenenes funksjon i helheten. Dette er grunnleggende dramaturgisk kunnskap, men erfaringene med “method acting” gjør jeg føler jeg forstår mine ”lagkamerater” regissøren og skuespilleren også med hjerte og sjel.